Det er ikke fjernt for mange at det å starte opp en bedrift eller bli selvstendig næringsdrivende er noe som koster. Noen ting som er spesielt for franchise, i motsetning til et gründerselskap, er entrance fee og royalties. Hva betyr det egentlig for den individuelle franchisetaker at den må betale disse to og hva får man igjen?
Tidligere har vi skrevet litt om hva det innebærer å være franchisetaker og generelt om hva franchise er. I denne artikkelen deler vi mer praktisk informasjon om entrance fee og royalties, da det for mange kan være litt ukjent.
Hva er entrance fee?
Alle franchisebedrifter har en entrance-fee. Denne betales som oftest som en av de første ting når du har signert en franchiseavtale. En entrance-fee varierer fra konsept til konsept. I Dreamwork jobber vi med alt fra 100.000 NOK i entrance-fee, helt opp til noen millioner. Det er opp til franchisebedriften å sette entrance-fee i forhold til sitt konsept.
Vanligvis ses entrance-fee på som todelt i at den først og fremst gir deg de juridiske rettigheter til å drive under konseptets navn, og dernest alle de operasjonelle hemmeligheter som gir konseptet sitt markedsverdi. Franchisegiver har stått med den økonomiske risikoen for testing av konseptet ofte mye lenger før eventuelle franchisetakere har meldt seg på. Disse årene med testing og utvikling er det du i essensen betaler for i entrance-fee’n.
Hvorfor betaler jeg royalties da?
Slik som i alle forretningsforhold er akten av å gi og ta, en helt sentral nøkkel, også i franchisesamarbeid. Royalties er det franchisetaker gir tilbake til franchisegiver for å drive bedriften sentralt og gi franchisetaker tjenester for drift av sin enhet. Royalties er en prosentandel av omsetningen til franchisetaker før merverdiavgift.
Hvis omsetningen er 1 million og royalties satsen er 10% må man altså betale 100.000 NOK i royalties den måneden. Royalties varierer fra konsept til konsept, og man vil ofte kunne spørre franchisegiver hva disse går til. Likevel sier vi vanligvis at royalties går til fire hovedområder:
1. Operasjonelle systemer og støttefunksjoner.
Dette inkluderer kassasystemer, opplæringsmoduler, IT og lønn til de som sitter med IT, regnskap og oppfølging. Man får ofte tilgang til spesielle intranett og plattformer i franchisesystemet gjennom betaling av royalties.
2. Markedsføringsmateriell og SoMe
Markedsføringen for konseptet som helhet blir ofte drevet på et nasjonalt plan. For at konseptet skal nå ut til flest mulig og den enkelte franchisetaker ikke skal stå med hele ansvaret, er det lønnsomt at markedsføringen blir drevet av franchisegiver.
3. Bedre priser på innkjøp
Store kjøpsavtaler med produsenter gir ofte gode rabatter. Franchisegiver sitter på handelsavtaler som er forhandlet til en billig penge. Dette betyr lavere kostnader for franchisetaker.
4. R&D (research and development)
Franchisegiver har også ansvaret for produkt- og kampanjeutvikling. Det er essensielt for alle konsepter å være i kontinuerlig utvikling.
Til sist er det også viktig å påpeke at det er i royalty-betalinger franchisegiver tjener sine penger. Vi ser da av modellen at franchisegiver tjener godt, dersom franchisetaker tjener godt.
I Dreamwork Retail jobber vi med et større spekter kunder, og legger innsats i å kvalitetssikre franchisekjedene vi jobber med.